Torsdag 27 nov 08
Skriver mest for å tømme hodet for inntrykk og følelser, har ingen spes. Mening med eller rød tråd i det eg skriver. Så ta det for det det er. På forhånd takk for det ja.

Har denne uken vore på barneavdelingen. Dette var den avdelingen eg kvidde meg mest til å jobbe på, men det har vist seg å være ganske ok. Sjølv om eg til tider føler meg som verdens mest grusomme menneske, som når eg for eksempel legger inn venefloner ( det er vanskelig på babyer!!!), gir injeksjoner eller assisterer/ holder fast barnet når legene skal utføre en eller annen undersøkelse. Trur ikkje det skaper et godt forhold til sjukehuset akkurat, men når undersøkelsen er nødvendig så kva skal ein gjere. Her nede er smerte noe ein er vandt med, så holdningen til pårørende kan vere krassere enn min til barnet. Eg er den som gir meg først og syns at no får det vere nok…. Vanskelig avveining når behandling eller undersøkelser er livsnødvendige. Takk for at sedasjon og bedøvelse finnes hjemme. Måtte vi aldri gå tomme!!!
Eller bli fattige!!! Her er det sterkeste som blir gitt paracet og Ibux. Har du no ordenlig vondt så går det an å få tak i en dose med Petidin om ein er heldig. Og lokal bedøvelse finnes ikkje. Heller ikkje ved innlegging av kateter!!! Mmmmm......

Ellers er som sagt barneavdelngen en fin plass å vere. Det er en mannlig sjefs sykepleier der, som syns det er heilt topp at eg er der. I tilegg har clinical officers’enen( 3,5 års medisinsk utdanning) og medical assistants’ene ( 2 års med. Utd.) vore usedvanlig hyggelige også, samt dei andre kvinnelige sjukepleierene. Så vi får se, kanskje det er her eg ender opp med å jobbe…. Visst eg får velge vel og merke. Har forsøkt å få snakke meg DNO ( District Nurse Officer: Den øverste sjefs sjukepleieren på sjukehuset.), men ho er stadig vekk borte eller opptatt. Har en uke igjen av orienteringen, så det må no snart bestemmes. Venter også på svar ifra The Ministry of Health sentralt; alle ansettelser over hele landet går via dei. Sendte søknaden for 3 veker siden, så eg syns eg snart burde få svar!! Men iflg. DNO så kan eg begynne å jobbe mens eg venter på svar.

Har gitt opp å få noe bedre bet. jobb pr. no. UN kvalifiserer eg ikkje for å jobbe igjennom, og alle andre prosjekter har ikkje penger til lønn høgre enn lokal sats. Noe som for så vidt er bra. Det er jo egentlig urettferdig at eg skal motta mye mer penger på ein arbeidplass bare fordi eg er kvit. Vi utfører jo samme arbeidet på sett og vis. Dersom eg hadde gått inn ein ledende stilling eller dreiv utviklingsarbeid eller opplæring, så ville det jo vore naturlig. Men så lenge eg jobber på gølvet som en av gjengen, så er det greit at eg tjener det samme. Systemene ellers her nede er gjennomsyret av korrupsjon. Folk nekter å komme på møter dersom dei ikkje får betalt for det, eller i alle fall brus og kjeks. Og dersom 2 møter kolliderer så er det det som betaler mest som ”vinner.” Enkelte ganger får dei utbetalt pengene før lunsj, og da er det veldig vanlig at folk ikkje dukker opp etter lunsj igjen.

Har då også fått nærkontakt med ordentlige afrika barn, slike som vi ser på TV. Med HIV/ AIDS, tynne som skjelett med all slags infeksjoner og problemer, som ligger og har nok med å puste, prøver skrike men får det ikkje til, med fortvilte mødre som også har HIV/ AIDS. Det er ganske triste greier. Og når barna får hjernehinnebet pga malaria og blir hjerneskadet, og eller dør. Blodfattige er de hele gjengen, noe som også er en følge av malaria. Gjerne med ein HB ned på 3-4 tallet. ( det vanlige er mellom 12 og 15) Ufattelig at de overlever de som gjør det.

Begynner ellers å få litt flyt på ting og bli trygg i mine nye omgivelser. Jobber meir og meir på egen hånd. Har også begynt å få litt venner og bekjente i sjukehus miljøet. Så eg kjenner meg ikkje så ensom og fremmed lenger. Ikkje det; eg er på jobb for å jobbe, ikkje for å bli bestevenner med noen. Sjølv om seff. Arb. miljø er viktig.

Det med å anskaffe seg venninder viser seg å vere vanskelig. Det er mest gutta som er pratsomme. Jentene/ kvinnene er litt skye, og så er de ikkje minst veldig annerles enn meg. Her er kvinnene veldig tradisjonelle, dei er hjemme og føder barn og lager mat og tar seg av husholdet generellt. Kvinner som er ute etter mørkets frembrudd er ” working girls” ute etter å tjene noen ekstra slanter, og iallfall om det er på en bar. Gutta/ mennene lever ein litt meir frigjort tilværelse. Dei er meir ute og henger, preiker skit og har fritid som dei bruker på sosiale ting. Kvinner blir butikkdamer, frisørdamer og sykepleiere. Menn tar seg av resten. Veldig forenklet. Kvinnene er interessert i om eg er gift og har barn og om eg har smakt på Nsimaen enda ( den lokale varianten av mais stappe), mennene er interessert i alt mellom himmel og jord. Ingen frierier så langt. Også Ruth Berit og Ninja som var her før oss, sa det samme. Dei fikk kun mannlige venner. No har eg berre vore her i 7 veker så eg skal ikkje avskrive kvinnene heilt enda.

Som dere gjerne skjønner, så jobber hjernen på høggir. Det er mye som absorberes og halvfordøyes i løpet av den dag. Hodet kjennes litt for stort når eg går hjem fra jobb. Har så mye eg gjerne skulle formidlet. Igjen møter eg på venskeligheter med å finne de rette ordene. Så om eg gjerne ordlegger meg feil og ting høres ” feil” ut ( les: rasistisk, sint, hånlig, sneversynt, slemt etc), så vit at eg ikkje mener det noe i den retningen. Eg er nok farget av min bakgrunn og mine erfaringer, men prøver å vere så nøytral som mulig i min tilnærming og holdning til ting. Forstå og tolke ting utifra kontekst og setting. Men som eg skreiv fra Ghana, ein tulling, uavhengig av farge eller samfunnsmessige problemer. Det får vere måte på empati og innlevelse. Her får ein kalle ein spade for ein spade, som det heter.

Ellers kan det meddeles at eg planlegger grønnsaks hage, Rotta ( Rat som vaktmannen kaller henne) beynner å bli "stor" og sterk, og kommer løpende over tunet hver morgen so å si god morgen m jumboørene flagrende etter seg... Øystein er litt frustrert over jobben sin, da det viser seg å vere vanskelig å innhente data rundt omkring, Ørjan er og litt frustrert siden fisheries aldri har råd til bensin og forventer at han skal bet. for det. Vaskedamen vår( Meklina) har tatt opp lån av oss til innkjøp av fertilizer til farmen sin der ho har ansatt en masse folk: Skikkelig buissness dame. No med 4 jobber : Vaskedame, ris selger, iskremselger og bonde!!! Slike damer må ein støtte. Men det blir med 10 % rente!!! Litt sånn micro lån.

Det får bli alt for denne gang. Klem og kos til alle! Hepp!!