Snorkling/fridykking i Lake Malawi er ikkje som i saltvatn, men likevel ein fin fin opplevelse. Temperaturen er upåklagelig; ingen gåsehud av å hoppe uti her. I Nkhata Bay var vi på ein liten båttur til ei bukt med masse fisk i ulike farger; kjempe fint. Fisken er for det meste fra 600 gr og nedover, så ingen sjags til å harpunere noe her. Då skal du vere god. Sikta er også noe varierende, mellom 3 til 7 m.
På Nyaja lodge blei vi også kjent med ein greker ved navn Gregory. Han har nettopp begynt på sitt 3 år på loffen i Afrika. Har vore over alt, no sist langs vestysten og dei sentrale deler av Afrika. Gjennom jungler med elvebåt og til fots på plasser med ingen veier. Han har fortalt historier som vi andre ikkje har villa tru på, og vi har etter hans beretninger skjønt at Malawi faktisk er ganske utviklet tross alt i Afrikans målestokk. Her fins jo både elektrisitet og vatn, og det er asfalterte veier i alle fall på hovedvegene. Men så finst det jo tross alt ørten NGO’er her, som må ha litt fine faciliteter ”for å overleve.” Vi inkludert. Skulle nok ha greid oss uten innlagt strøm, men er særs glad for at eg ikkje må hente vatn kvar dag.
Så var jula over og vi drog til Lilongwe etter å ha vore heimom en lten tur. Ørjan skulle hente Camilla, Øystein hadde med seg Chilimba ( fiskeren som skal starte med djupvannstråling) m kompanjong for å dra i møte med ein bank, og eg tok turen innom Nurses and Midwifes med orienteringspapirene mine. Camilla viser seg å være ei fin fin jente som har glidd innimellom oss andre uten tegn til tilpassningsvansker. Eg er særs nøgd med å ha fått eit kvinnelig innslag i kvardagen, men ikkje like nøgd som ørjan seff. Møtet til Øystein og Chilimba var lovande; banken treng litt meir informasjon men er mest sannsynlig klare til å stille med alle pengene som trengs. Dei er allerede inne på fiskeri gjennom andre forum, og var svært interessert i prosjektet. BRA!!! Nurses and Midwifes skulle seff ha meir penger av meg før eg kunne registreres ordentlig, men eg fikk ikkje bet. Når eg var innom fordi vedkommende som hadde med det å gjøre ikkje var på jobb.... Så eg må til bake igjen uka som kjem... Hurra.
Var litt deilig å være i Lilongwe uten å ha det travelt for en gang skyld. Vi tusla mye rundt på markedene (bilde t.v). Fikk faktisk kjøpt oss noen ok t- skjorter, samt at Øystein fikk seg eit par nye bukseseler. (Det er berre å hive seg på trenden folkens: Bukseseler er tøft! )Om kvelden gikk vi ut og spiste, men gikk pent til sengs tidlig som vanlig. Camilla fikk seg ein pang start på oppholdet, då ho ramla ned i eit stort hull ( ingen gatelys..), men ho kom heldigvis fra det med berre noen små skrubbsår.
Nyttårsaften inviterte vi til mat og fest hos oss. Eg bakte banankake og sjokolade kjeks, og Uli, Sebastian og Ørjan lagde geite/biff karbonader, potetsalat og kvitløksdressing pluss pluss…. Vi inviterte alle vi kjenner som var her i jula og det ble ein kjempe bra kveld. Ørjan hadde kjøpt inn ei rakkett, som ble avfyrt med stor jubel. Seff dei einaste rakettene i Nkhotakota. Resten av kvelden gikk det mye i Sing Star;Med stor innelvelse. Uli vant som vanlig... (Han øver heime kvar dag den sniken… )Beni slo han 1 gang!!! Veldig fornøgd med det!!! Resten av dagene har forbigått i stillhet. No venter vi berre på at kvardagen skal komme igjen. Og det gjør den vel i mrg. Godt Nyttår til alle fra oss. Måtte det bli eit strålande år! vh Beni og co.