Og historien fortsetter:

Vi har hatt besøk av foreldrene til Ørjan og Torunn og Torgeir. Som med dei andre som har vore her, har dei blitt vist rundt i NKK og blitt innført i våre daglige rutiner og det vi bedriver tiden med. I tillegg må jo våre gjester få tilbringe litt tid i syden, m god mat, god drikke og bading. Det har blitt besøk på skoler, nye besøk på Mlera med utdeling av klær, ballonger, penner og blyanter og litt snop. Torunn og Torgeir fikk med seg et besøk i fengselet, noe som gjorde et sterkt inntrykk på oss alle. Igjen blir vi minnet på kor store kontrastene er mellom her og hjemme. Fengselet er bygd i 1940 for 150 fanger. Siden da er ingenting vedlikeholdt ordentlig, det bor 322 fanger ( pr. i dag) fordelt på 3 celler på ca 35 m2. De stenges inne ca 1630 hver ettermiddag og får komme ut igjen kl 08 om mrg. De får 1 måltid om dagen; ca 600 gr. maismel og 280 gr. bønner. Det er et åpent ”toalett” inne på hver celle. De har bare noen få eiendeler med seg og ligger tett i tett på gulvet; det fins ikkje et møbel noen plass, og ikkje alle har noe å sove på eller å ha over seg. Såpe har de bare av og til, og en kan jo tenke seg til korleis dei hygieniske forholdene er med så mange mennesker på så liten plass. Vi kjøpte inn såpe til hele fengselet. Det var no 2 mnd siden de hadde såpe sist… Var det noen som klagde på at norske fengsler ikkje var bra nok??

Torunn og Torgeir skaffet seg for noen mnd siden et fadder barn i Malawi. Nærmere bestemt like utenfor Kasungu ca 2.5 timers køyring nord vest for NKK. Selvfølgelig måtte dei dra å besøke Linda og familien når dei var her. Det var gjort avtale med PLAN på forhånd. Vi ble selvfølgelig tatt imot med stor ståhei. De hadde laget program for dagen med sang, taler av landsby-høvding, far til Linda, Linda sjølv og faddere. De viste også frem div vanlige leker som barna holder på med, Torunn og Torgeir fikk gaver og gav gaver. Hele gjengen ble selfølgelig invitert på Nsima m til behør og det hele toppet seg med at T og T fikk en levende høne. Noe som visst er det flotteste en kan få. Den byttet vi vekk mot en bøtte med søtpoteter i en landsby ca 2 times køyring fra Kasungu. Linda sjølv var en beskjeden jente på 9 år som såg ut til å vere litt overveldet av ståheien. Ho hadde en eldre bror og søster som tidligere hadde vore fadderbarn. Familien budde no i et ganske fint hus og alle tre gikk på skole. Det ser ut som om PLAN får det bra til her nede!! Fortsett å støtte dei.

Alle våre besøk har tatt turen til South Luangua i Zambia til slutt, med stort hell. Så alle som tenker på safari; South Luangua er stedet.

Vi fastboende har det som vanlig bra. Noe er på stedet hvil og andre ting i bevegelse. Beni har sluttet på sykehuset pr i går, og fokuserer no på div forefallende arbeid for MLERA, LINGA og The Youth Org. Samt å kose seg dei siste 7 ukene ho er her nede. Øystein er også opptatt med LINGA. Motorene til båtene er no i landet, men det er div kluss med skattemyndighetene om skatt og toll etc. Det hele ender evt med at dei må bestikke noen for å få dei ut fra flyplassen, for det dukker stadig opp nye papirer, krav om stempel og fjas dei må skaffe til veie. Selvfølgelig bare fordi dei håper på penger under bordet. Vi håper på at dei skal vere her i løpet av neste uke og at båtene kjem på sjøen innen kort tid. Beni står parat til å bake kake for å feire på kort varsel.

Vaktmann Christopher er tilbake fra ferien. Vi var å besøkte han for noen uker siden. Han er fam overhode i den lille landsbyen han bur i. Dei bur ca 10 mennesker på 15 m2 og ler litt brydd av sitt eget hus når han inviterer oss inn på te, Kasawa, Nsima og pumkin leaves. Det er et enkelt hus bygd av murstein og med gresstak. No sparer han penger til blikk tak sånn at det ikkje skal regne inn under regntiden. Det vanker vel litt ekstra penger når vi drar herifra. I mellomtiden får begge vaktmennene vår stadig litt mat eller noe klær og sko. Kjeledressene som Beni hadde med fra sin far, med AL maskin på ryggen har dei tatt i bruk som uniform når dei er på jobb. Litt komisk å se dei litt kortvokste mennene vasse rundt med pappa Grønli sine gamle kjeledresser.

Ellers går det i det vanlige. Lesing, kabal, spising, jobbing og soving i en evig runddans. Som hjemme, bare hakke mindre kaldt og vått. Livet er bra! Mini er begynt å bli bra tjukk med hengepupper, ingen flere gekkoer har dødd, noen termitter bygde et rede inne på soverommet vårt; men litt gift gjorde susen! Koselig med husdyr med ikkje termitter. Det får holde med edderkopppene, gekkoene, flaggermusene, biene, moskitoene og kakelakkene:-) Klem og kos til alle der hjemme.